Digital slektsgranskning i Bergenhus!
Bjørn Terjesen vikarierte for presidenten og ønsket 29 fremmøtte velkommen til møtet.
Medlemmene av programkomiteen søker etter auksjonarius til auksjonen i klubben og det er bare å ta kontakt med noen i programkomiteen om du ønsker å stille som auksjonarius.
Elisabeth Lysebo holdt møtets 3-minutter om "Å løfte frem de som løfter frem mennesker som lever vanlige liv og som vi har stereotypier mot". Hun snakket om en film som heter Fedrelandet og leste et utdrag av en bok som heter Song til mor. Utdraget handlet om onkel Reidar med Downs syndrom. Det er snart premiere på en film som heter Havfolket. Denne filmen skal Elisabeth se!
Jon Iden introduserte oss for dagens foredragsholder: styrelederleder i Slekt og Data Hordaland Tore J. Mehl. Hvor mange har ikke holdt på med eller kunne tenke seg å holde på med litt slektsgranskning? Det var slik Jon fant Slekt og Data Hordaland, og tilfeldigvis så kjente han Tore J. Mehl fra før.
Når man driver med slektsgranskning er det mye man må være klar over når man holder på. Du bør vite hva du ønsker å finne ut av. Det er risiko knyttet til slektsgranskning fordi du risikerer for eksempel å finne ut at faren din ikke er den biologiske far din likevel. Begynn med å sette opp et ane-skjema basert på det du allerede vet om slekten din: foreldre, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre. Deretter må du fortsett med å spørre familien, helst de eldste i familien, og få de til å fortelle om onkler og tanter, besteforeldre, oldeforeldre og tippoldeforeldre samt navn, fødested, fødselsdato, dødsdato, hendelser og tilhørende årstall osv. Bruk gjerne en smarttelefon med lydopptak/videopptak og noter ned alt som blir fortalt, også alle historier. Historier kan vise seg å være misvisende og i noen tilfeller være korrekte. Finn gamle papirer og bilder: fødselsattester, vielsesattester, skjøter, brev og postkort. Det kan ligge mye info i eldre papirer/dokumenter. Let etter bilder av hus, steder, personer og hendelser. Når det gjelder bilder skjer det dessverre alt for ofte at man ikke vet hvem det er man ser på bildene og heller ikke når bildene ble tatt. Chatgpt er nyttig til å analysere bilder – men vurder personvern! Gravminner kan gi nyttig info om fødsels- og dødsdata. Om flere personer er ført på gravminner impliserer dette at disse på en eller annen måte er i slekt. Noen gravminner har også tilleggsinformasjon.
Hvor fortsetter du? Finn primærkilder og sekundærkilder
Et meget viktig punkt er å alltid notere ned hvor du fant opplysninger. Primærkilder er kirkebøker og folkefortellinger. Noter gjerne ned hvor sikker du mener kilden er. Tallet 3 kan bety mest sikker, altså f.eks. en kirkebok, mens tallet 1 kan betyr minst sikker. Følgende kilder viser fasit: kirkebøker, sjeleregistre, kongelige bevillinger, folkefortellinger, skifter, dødsfallregistre, borgerlige hendelser, tingbøker, emigrantprotokoller, sjømannsruller, borgerbrev, laugsprotokoller, pantebøker og panteregistre, skattemanntall, matrikler, militærruller, adressebøker, elevprotokoller og fattigprotokoller. I en kirkebok finner du blant annet informasjon om dåp, introduserte kvinner, konfirmasjon, vaksinasjon, trolovede og viete, døde og begravede, inn- og utflyttede, offentlig skifte, kommunikanter (nattverd) og sognebud. Folketellinger/manntall er i Digitalarkivet, slik som landsdekkende folketellinger i 1801, 1865, 1875, 1891, 1900, 1910 og 1920 – alt tilgjengelig digitalt. Det finnes mange kommunale registre tilgjengelig digitalt, men kun få er søkbare. Sekundærkilder er bygdebøker, slektsbøker og ættebøker, litteratur, aviser, opplysninger på nettet osv. Slektstrær fra f.eks. myhermitage og geni inneholder mye feil!
Nasjonalarkivet og Digitalarkivet
Du kan finne mye informasjon på Nasjonalarkivet og Digitalarkivet. Nasjonalarkivet oppbevarer bøker, aviser, bilder, tidsskrifter, kart osv., og de fleste bygdebøker og slekts- og ættebøker oppbevares der. Digitalarkivet har alt offentlig materiale, og nesten daglig blir nye primærkilder digitalisert, transkribert eller avfotografert. Merk at hos Digitalarkivet forsvinner informasjon etter et bestemt antall år. For eksempel forsvinner dokumentasjon på konfirmasjoner etter 100 år. Du kan utføre detaljerte personsøk i Digitalarkivet. Foredragsholderen viste at et navn er ikke alltid et navn. Den som registrerer skal være tro mot kildene. Det finnes mange varianter av Frithjof og Bergliot – sistnevnte er verst i søke opp.
DNA er på alles lepper
Mange ønsker å vite mer og er usikker på sitt opphav. Før du starter med DNA, vær klar over at du risikerer å finne ut at faren din faktisk ikke er faren din! Ikke stol på reklame fra f.eks. myheritage, man får ikke et ferdig slektstre bare ved å ta en DNA-test. Man må gjøre tradisjonell slektsgransking i tillegg. En test gir deg ikke svar på alt. Hvem bør testes? Test den eldste mannen/kvinnen først. Ikke alle ønsker å ta en DNA-test av hensyn til personvern. Hva er du på jakt etter? Er det for å bekrefte slektskap eller finne slektninger, etnisitet, farslinje og morslinje? Foredragsholderen anbefalte å starte DNA-testen autosomal test hos Familiy Tree DNA. Denne kan utvides senere med en analyse av Y-DNA (hannkjønn) eller mtDNA (hunkjønn) og overføres til andre selskaper. Tar du testen hos Myheritage kan den ikke overføres til Familiy Tree DNA for videre testing. Alle testene som tilbys i dag er autosomale.
Mehl avsluttet foredraget med en grundig spørsmål/svar runde
Ett av spørsmålene var "Hva er foreningen Slekt og Data?". Det er landets største frivillige slektsgranskningsorganisasjon som har avdelinger i alle fylker. På hjemmesiden - slektogdatata.no - finner man mye god informasjon. Medlemmer kan få tilgang til et sammendrag av fordraget her:
Avslutningsvis ble foredragsholderen overrakt klubbens gaver til fordragsholdere til applaus.