Nyhetsdetaljer | Bergenhus Rotaryklubb

Bengt Akselsen – Det store ranet – makt og økonomi!

Klubbens møte i høstferien var opprinnelig satt opp som et pratemøte, men vårt medlem Bengt Akselsen kom tilbake fra Tyrkia full av engasjerte synspunkter om oligopoler/monopolers framferd i det norske markedet. Et fyrverkeri!

Før Bengt Akselsen fikk ordet orienterte Presidenten kort fra Distriktskonferansen i Førde sist helg. Klubben var representert med fire medlemmer. På møtet ble vårt medlem Thomas Thiis formelt valgt til guvernør for rotaryåret 2026/27. Programkomiteen v/ Trond Drager informerte om nye programposter i november og desember. Ny programoversikt blir lagt ut på app og hjemmeside.

Rett fra Egeerhavet kom Bengt og foredro om ting han har jobbet med store deler av livet – Markedsstrategi(hvordan man planlegger systemer for markedsvirksomhet) og Marketing (mer strategi for å markedsføre sine produkter). Han ønsket å provosere -men som noen hadde spøkefullt sagt til han ; Du har mistet din injurierende kraft! Vi som var tilstede oppfattet heller hans innlegg som informativt, morsomt og klargjørende.

Han tok utgangspunkt i ytterendene av verdikjeden med oss kunder som litt tafatte, lett påvirkelige og kanskje litt late konsumenter, som godtar og lar oss bruke av de strategiene som planlegges i andre enden – hos oligarkene. Dette er i hovedsak de 3 store – Norgesgruppen(Johansen), Coop (LO) og Ladejarlen i Rema. Dette er grossisten som definitivt ønsker å hegne om sin oligopol-makt fordi kaos i strukturen gjør profittmulighetene mindre. Oligopolet er i realiteten et monopol på tilbudssiden i verdikjeden. De bestemmer hvem som skal være leverandører og skyr konkurranse som ikke gir grobunn for stabile priser med stort profittpotensiale. De deler seg opp i forskjellige understrukturer som Kiwi, Extra, Obs osv. Dette får oss til å tro at det er reell konkurranse, men oligopolet eier også dette leddet og henter ut profitt ikke bare i grossistleddet, men også på butikknivå. De har harde føringer for hvem som kan drive deres butikker. En måte å maksimere profitt er branding. Da er det gjerne ikke lokale leverandører, men utenlandske som lager f.eks. First Price, Eldorado, Carrefour. Dermed kan enda et ledd gi profitt til eierne(oligopolet). Nye produkter har liten sjanse til å komme inn i kjedenes butikker og de blir iallfall veldig presset på pris og må kanskje også betale for hylleplassering bl.a. Oligopolet satser på å manipulere markedet ofte med kampanjer og slagord: Det er sluttsummen som gjelder, Ta 3 betal for 2, Vi gir oss aldri på pris. Evt tar de ut noe av innholdet i kaviartuben og tar samme pris og de kan innføre lojalitetskampanjer (Trumf/Æ). Dette blir igjen analysert med tanke på kjøpsatferd og gjør det lettere å lage monopol. Dette kan også lages ved at f.eks MacDonald sier at de krever å være enerådende i dette kjøpesenteret.

Altså – lag profitt i alle ledd og vi lar oss manipulere. Det samme gjør media. Iblant tar de prissammenlikninger, men pga monopolet er forskjellene minimale. Advokater med skyhøye honorarer er også «prostituerte» og sementerer monopolet i forhold til forsøk på styring fra statlige organer. Politikerne tør ikke ta grunnleggende grep for å røske opp i monopolet. Det neste steget blir at internasjonale investeringsfond med store økonomiske muskler kommer inn og kjøper opp f.eks. Reitangruppen – profitten består og alt blir dyrere.