Blåtur på Universitetesmuseet!
Vel 25 rotarianere og ledsagere var med i det fine sommerværet. Først fikk vi en guidet tur gjennom jubileumsutstillingen for Universitetsmuseet. Museet dukket opp på slutten av 1700 tallet og i 1825 foreslo en gruppe med Koren Christie, Konow, Lyder Sagen og biskop Neumann at man skulle starte et vitenskapelig rosjekt om den naturlige verden rundt oss. Formålet var å skape en norsk identitet basert på innsamlete/innkjøpte ting før det forsvant – dels ut i verden. Vitenskapen måtte bygges opp – bl.a lærte man preparering i København - og en grevling utstoppet av Christie er fortsatt i samlingen. Utstillingen deles i 3. I rød sone er det Institusjonens historie om hvilke prioriteringer man la til grunn og hvordan samlingene ble til. I blå sone omtales Danielsen som sentral og hans svigersønn Armauer Hansen var tidlig ute med å ta inn evolusjonsteorien til Darwin. I den grønne sone er det mer abstrakte forhold – holdninger, verdenssyn, samhandlinger. Hva er «ekte»? Hvem «eier» gjenstandene? Museet forvalter disse på vegne av samfunnet , men noen vil kanskje si de burde tilbakeføres der de har lokal tilhørighet.
Totalt 8 millioner gjenstander – mest i magasiner. Alle tilgjengelige for forskning – ikke alle egner seg for utstillinger(skrøpelige). Totalt 200 ansatte i 153 stillinger.
Deretter fikk vi et foredrag av vårt medlem Knut Andreas Bergsvik om huleboere på Vestlandet. Hvem var de og hvordan levde de? Han sammenfattet dette i 4 ord; Ensomt, brutalt, skittent og kort!!
Vi snakker om eldre jernalder – som faller sammen med romertiden fra 500fkr til 500 ekr. Det deles i 3, hvorav de fleste er bosetninger i hellere- altså åpninger med bred inngang i fjellet. Dernest blokkhellere , som er kampesteiner som man kunne bo under og til slutt huler i fjellet med ganske smale innganger. En av de dokumenterte personer er Evebømannen fra Gloppen,ca 500 fkr.
Samtidig bodde folk på åpne jordbruksbosetninger i trehus. Det var ikke noe «klasseskille» mellom disse og de som helt eller delvis bodde i huler. Man finner rester etter fangst av vilt ,men også etter husdyr. Senere – i folkevandringstiden- dominerte husdyrhold. I huler har man funnet keramikkskår,kniver,beinspisser,spinnehjul og smier. Det er kulturelle likheter mellom de som bodde i huler og de som bodde i hus. Likt hva angår ofringer og begravelser og i hellerne var man ikke mer primitive. Hellerne ble brukt i daglig aktivitet – og ble brukt i nærhet av fangstplasser og jordbruk – avhengig av sommer/vinter. Altså en integrert del av samfunnet.
Så gikk vi ned til Amici Miei ved kinoen – der tidligere eier av Pastasentralen tok imot oss på en humørfylt måte. Lam og kveite ble servert og vår italienske venn hadde klare vinanbefalinger. Karin fortalte mer om kveiten som var tidlig ute som oppdrettsfisk.
Underveis i måltidet introduserte president Bjørn 2 interne Paul Harris Fellows; Disse har begge betydd mye for at Bergenhus er en trivelig klubb å være medlem i. De stiller alltid opp og yter mye i sine verv. Erik Lindmo har hatt mange roller siden starten i 1995 – kasserer, rekruttering, mentorordning, RYLA, medlemsundersøkelser. Terje Nilsen kom med i 2019, men har utmerket seg gjennom et aktivt og raust engasjement i mange roller – kasserer,servicekomite,Branns gatelag,dugnad.
Etter min mening er det svært bra at medlemmer som gjennom sine holdninger og innsats blir hedret på denne måten – et håndfast bevis på at klubben setter stor pris på deres engasjement. Erling Strand tok seg av det skriftlige.